#6 FORVENTNING OM ANSVAR OG HANDLING (6.skritt)

KunngjøringBlogpost#6 I tidligere blogposter har jeg skrevet om de fem første skrittene: At autoritet IKKE handler om tvang og lydighet, men å bygge relasjoner, at første konkrete handling er tydelighet og å forvente ansvar, at involvering av omgivelsene er nødvendig, og at opptrapping bør unngås.  

INTERVENSJONER FOR Å SKAPE LØSNINGER     

Grunnholdningen er å anerkjenne og vise forståelse for følelsene til utøveren, samtidig som du ikke aksepterer handlingene og forventer forsoning og ansvar

For å skape løsninger er det flere konkrete strategier å velge mellom i den sjette etappen.

  • Du kan kontakte nettverket og vennene av utøveren både for å få vite mer, for å få en allianse i å formidle forventningen om at det trengs en endring, og at det er bruk for å gjøre opp for seg. Slike allianser kan være aktuelle med andre familiemedlemmer, med søsken, kameraters foreldre, besteforeldre, slektninger, trener, lærere, – alle i nettverket av private og profesjonelle som utøveren muligens kan høre på. Slike støttepersoner kan bidra med egne brev eller samtaler med utøveren som alliert, eller som en megler mellom dere hvis direkte samtaler virker opptrappende. De kan delta når du gjennomfører en «sit-in» konfrontasjon (se nedenfor), eller å være i nærheten i tilfelle utøveren stikker av fra en «sit-in».
  • Du kan skrive et personlig brev som forklarer hvorfor du ikke kan akseptere det som har skjedd, og at du forventer at utøveren skal erkjenne at det var uakseptabelt, ta ansvar for et oppgjør, forsoning og framtidig forbedring. Det avsluttes med at du forventer på at det kommer et forslag om oppgjør, forsoning og forbedring. Fordelen med et brev er flere:
    • det åpner ikke for kverulering, krangel og annen eskalering
    • det avgrenser formidlingen og egner seg naturlig til å følges av en pause
    • det kan ikke stoppes med vold eller trusler når det først er sendt
    • selv om det ødelegges kan en kopi sendes på nytt, og kopier er dokumentasjon
    • det kan sendes samtidig til flere i nettverket – helst potensielle støttespillere
  • Du kan organisere en «sit-in» konfrontasjon.Sit-in

Den består av å oppsøke rommet til utøveren (eller et annet personlig oppholds-sted) for å framføre muntlig den samme kunngjøringen som kunne sendes som brev (se andre kulepunkt). Bring med støttespillere som kan være tause observatører, gi mer tyngde og redusere sjansen for kjefting og vold, som kan bidra i kunngjøringen, støtte utøverens følelser eller bidra i diskusjon av konstruktive forslag som utøveren måtte komme med.

  • Fastsett tidsrammen på forhånd ( f.x. 30 eller 60min.) og gjennomfør denne som planlagt. Husk at dette ikke er en straff eller et forsøk på å presse til umiddelbare løsninger.
  • Etter den første kunngjøringen skal du og støttespillerne være helt taus mens dere venter på konstruktive forslag fra utøveren. Hvis det er åpenbart nødvendig, kan deler av kunngjøringen gjentas, men helst ikke annet enn avslutningen av den.
  • Hvis utøveren foreslår en forsoning eller løsning skal den vurderes og diskuteres velvillig, men realistisk, og gis en sjanse i praksis

(hvis den ikke fungerer – gjenta «sit-in»).

  • Utøveren skal ikke hindres i å forlate rommet, men det kan plasseres en støttespiller utenfor som utøveren har et positivt forhold til, og som kan følge opp reaksjoner og tilstander ut fra utøverens behov for å tas vare på eller støttes.
  • Etter 20min. uten forslag til forsoning eller løsning gjentas siste del av kunngjøringen, og alle forlater rommet.
  • En «sit-in» konfrontasjon kan gjentas flere ganger, og kan ha ulike fokus, som f.x. å ta standpunkt til en hendelse, kunngjøre/gjenta forventninger, kunngjøre en første forsoningshandling, gjenta etterlysning av en løsning for framtida, kunngjøring av en realistisk løsning for å hindre gjentagelse etc..
  • Hensikten er å opprettholde et forventningspress om å ta konstruktivt ansvar, men uten å trappe opp en konflikt. Vanligvis virker dette sterkere på voksne enn på barn og unge, og det kan sees på som en øvelse i utholdenhet
  • Kunngjøring, konfrontasjon, forventningspress og de andre fokusene en «sit-in» kan ha, kan også gjøres som et gruppemøte der alle involverte deltar, utøver, ofre, tilskuere og de som har aktuelle autoritets-posisjoner. Uakseptable hendelser er ikke en privat-sak som må håndteres konfidensielt, som bør snakkes om og håndteres i åpenhet i det miljøet de angår. Men det kan kanskje være riktig å snakke med utøveren om hva som vil skje før det gjennomføres, slik at det ikke kommer overraskende, og at innvendinger kan tas hensyn til.

Ingen av strategiene i IVA/NVR – «ikke-voldelig autoritet/reaksjon på uakseptabel atferd» er magiske virkemidler som en kan være sikker på at virker. Med det er gjort evaluerings-forskning som viser effekt av strategiene i familier og miljøterapi, og de kan også være egnet i både skole og nærmiljø. Strategiene kan kombineres med andre strategier og metoder som bygger på lignende grunnverdier, og er ikke en løsning på alt. Mange vil oppleve metoden som uvant og kontraintuitiv, og den innebærer vesentlige forandringer i både tankegang og handlemåte. Det kan være krevende for både enkelt-personer og organisasjoner, og forutsetter støtte fra en implementerings-organisasjon med veiledning, kvalitets-sikring og revitalisering (The ecology of sustainable Implementation; Rimehaug 2014).

Det trengs at du både bryr deg om og bryr deg med menneskene rundt deg.


Hvis du vil lese mer om autoritet og omsorg i ukene framover, klikk på Follow/Følg, så får du beskjed hver gang jeg skriver mer.

Tormod Rimehaug

Skriv et svar

Udfyld dine oplysninger nedenfor eller klik på et ikon for at logge ind:

WordPress.com Logo

Du kommenterer med din WordPress.com konto. Log Out / Skift )

Twitter picture

Du kommenterer med din Twitter konto. Log Out / Skift )

Facebook photo

Du kommenterer med din Facebook konto. Log Out / Skift )

Google+ photo

Du kommenterer med din Google+ konto. Log Out / Skift )

Connecting to %s