#12 Den Røde Omvei: Pusterom, forstyrrelse, nødutganger og tilfluktsrom – alternativer til tvang i fare

Fare for liv og helse skaper frykt og fare for overreaksjoner og bruk av unødig sterke virkemidler som å bruke fysisk makt eller tvang. Maktbruk og tvang er belastende, ydmykende og potensielt traumatiserende for alle parter – også tilskuere. Derfor er det viktig å lete etter alternative strategier

Alvorlig utagering hos barn og unge handler om følelser av å være såret, stresset eller presset. Uhyre sjelden er det et ønske om å skade eller en kjølig beregning.

Å redusere fysisk innestengthet, opphetede følelser eller ydmykelse kan utrette like mye og gjøre tvang og voldsbruk overflødig.

HANDLINGSMULIGHETER

Eksempel: “Munnhuggeriet øker, det dyttes og spyttes, truslene slenges høylydt og følelsestrukket kan nestes kjennes mens tilskuerne trenger seg sammen rundt for å se og høre.”

En tilskuer eller voksen som kommer til i en slik situasjon kan utrette noe vesentlig uten å vite alt som ligger bak situasjonen. Nøkkelspørsmålet er å tenke “Hva kan jeg gjøre for å kjøle ned denne situasjonen?” Det kan gjøres på flere måter, både fysisk og verbalt – uten å gripe inn med makt

• AVLEDE/FORSTYRRE: Tiltrekk deg oppmerksomhet verbal eller fysisk, forundret og spørrende, men ikke truende eller bebreidende. Minne om noe utenfor situasjonen, som skal skje snart, som har vært snakket om. Bruk humor, ikke konfronter fysisk, sitt gjerne ned.
• ROM / INNSTENGNING: Kan du bidra til at personer ikke føler seg trengt opp i hjørne – både fysisk og sosialt? Du kan oppfordre tilskuere til å trekke seg tilbake eller gå bort. Fysisk skyve tilskuere hensynsfullt til siden (uten å presse noen av aktørene). Sett/Still deg ved siden av den som truer/trues – gjerne den du kjenner best. Oppfordre en eller flere av aktørene til å trekke seg tilbake, å ikke gjøre noe dumt.
• UTVEI / FLUKTVEI: Sikre de involverte en utvei eller fluktvei fra situasjonen, fysisk eller sosialt. Rydde en “gate”, åpne dører/porter, invitere personen med deg ut etc. Avled oppmerksomhet ved å minne om noe som skal gjøres, foreslå en utsettelse, foreslå å gå hver sin vei etc. Eskorter noen vennlig ut (ikke med tvang).
• TRYGGHET / TILFLUKTSROM: En utagerende person kan lettere kjøle ned følelser og tanker ved å få søke tilflukt et trygt sted – i et rom, i et tre, på en tur utendørs etc., helt alene, sammen med noen, eller med noen i nærheten. Det beste er å ha avtalt og forberedt dette før opphetede situasjoner oppstår eller midt oppi situasjonen. Finn en løsning som oppleves som en positiv trygging og ikke som straff, avvisning, utestenging eller “fengsling”.  
• UTLØP FOR FRUSTRASJON OG ENERGI: Etter en opphetet situasjon vil mange føle det godt å kunne bevege seg, gjøre noe praktisk, bruke kreftene på noe annet . Dette kan ta form av gå eller løpe, utrette noe praktisk nyttig eller slå i en pute. Finn en variant som passer person og situasjon – enten forberedt på forhånd, eller midt i situasjonen.

Rasjonale

Utenom noen få yrkesgrupper som har juridisk hjemmel til maktbruk, er ikke tvang eller noen form for maktbruk tillatt. Nødverge eller nødrett kan gi straffefrihet – påtaleunnlatelse – når en beskytter eget eller andre liv, helse eller eienom – med forholdsmessige inngrep.

Hvis det er eneste mulighet. Men det er ingen tillatelse til å bruke vold eller tvang.

Den som blir utsatt for tvang kan bli både ydmyket og traumatisert, og det kan også oppleves alvorlig belastende for den som utøver fysisk tvang. Derfor er det viktig å finne alternativer til å bruke tvang, enten det er i form av å stoppe, holde fast eller legge ned en annen person.

Å føle seg fysisk fanget eller i fokus for manges oppmerksomhet kan både øke temperaturen og låse fast situasjonen av frykt for å tape ansikt. Fysisk maktbruk og tvang “krever” fysisk nærhet og å overskride intimitets-grenser.

GODTGJØRING OG FORSONING

Selv når bruk av tvang er juridisk riktig eller har vært vurdert som helt nødvendig, kan det være bruk for at de som har utøvd og deltatt i tvang – selv mild tvang – beklager det som skjedde og ber om unnskyldning for ydmykelsen. Å beklage hendelsen er mulig uten å gå tilbake på at det ble opplevd som nødvendig i øyeblikket.

Å forsøke å gjøre opp for seg / godtgjøre med en passende hyggelig gest kan redusere ydmykelsen og skaden på relasjonen. De voksne bør kollektivt ta ansvar for oppgjør, forsoning og forebygging. Den som har utøvd tvang skal ikke gjøres til syndebukk, men sammen med alle andre finne løsninger på hvordan slike hendelser kan unngås. Det bør høre naturlig med til en tvangs-hendelse å gjøre opp for, finne forsoning om hendelsen og invitere til å hjelpe hverandre med å unngå at det skal skje igjen.